Gestalt i organisasjoner
Gestalttilnærmingen brukes innen organisasjon- og lederutvikling, gruppe og teamutvikling, coaching og konflikthåndtering.
Gestalttilnærmingen vil åpent utforske opplevelsene hos medlemmene i organisasjonen (fenomenologisk orientering) enten dette er veivalgene i strategiarbeid, håndtering av nedbemanning eller utforming av god organisasjonsstruktur. En organisasjonsutvikler som arbeider gestaltbasert vil fokusere sine intervensjoner på to måter:
-
Øke oppmerksomheten i klient-systemet
-
Bidra til økt kontakt mellom aktørene i systemet.
Økt oppmerksomhet kan innebære å se samhandlingsmønstre folk ikke har vært klar over. Det kan være oppdagelse av muligheter og hindringer, eller innsikt i andres virkelighetsoppfatninger. Gestalttilnærmingen vil legge vekt på å synliggjøre hvordan kontakten hemmes og bidra til at dialogen om det vesentlige blir attraktivt.
Gestalt i organisasjoner har vunnet anerkjennelse innen fagfeltet organisasjon og ledelse, og brukes til utvikling av team, individuelle ansatte, ledere og organisasjoner som helhet.
En organisasjonsutvikler som arbeider gestaltbasert vil legge vekt hvordan vedkommende ”bruker seg selv” i arbeidet (use of self).
Det er viktig å være klar over hvordan vi som konsulenter har en påvirkning og får gjennomslag. Gestaltkonsulenten vil trene på å være fleksibel i sitt repertoar, samt være trent på å ha høy oppmerksomhet på når det er nødvendig å gradere de forskjellige intervensjoner slik at det passer til situasjon og individ(er).
I prosessen her og nå er det viktig å ”skape en forskjell”. Dette kan innebære å påvirke fra det ”kompromissløst anerkjennende” til ”det nådeløst konfronterende”.
All organisasjonsutvikling må bygge på et etisk forsvarlig fundament. For gestalttradisjonen påhviler det et særlig stort etisk ansvar, fordi vi er profesjonelt trent i å styrke påvirkningskraft her og nå i samspillet mellom folk. Se forøvrig GPO sine etiske retningslinjer som medlemmer av GPO plikter å følge.