En britisk studie, “Learning about reflection”, fra 1998 viser at studenter lærer best når de får muligheten til en organisert, systematisk refleksjon i etterkant av undervisningen.

Det samme prinsippet gjelder for ledelse og i selvledelse. Ved å stoppe opp og slippe inn refleksjonen – muliggjør vi høsting av nye innfallsvinkler. Det handler om å overveie holdbarheten i vår egen intuisjon der og da. Hvordan gikk det egentlig? Du må være åpen for nye perspektiver for å hindre eget tunnelsyn. Det vil si og ikke bli så blendet av vår egen kompetanse eller effektivitet, at vi overser innspill som kan gi relevant merverdi til det videre arbeidet.

Selv tvinger jeg meg til å sette av tid etter viktige møter og oppdrag. Det gir en ro og sunn nysgjerrighet istedenfor selvkritikk og devaluering.

Vær åpen for nye perspektiver for å hindre eget tunellsyn.

Det er moro når deltakere på et lederkurs ønsker mer refleksjon enn det som står i programmet. De oppdager hvor nyttig det er å fordøye og reflektere over ny kompetanse og snakke sammen om felles erfaringer. Det er ikke slik at vi bare kan presse på med flere oppgaver og plikter. God utnyttelse av tid handler paradoksalt også om og ikke gjøre noe annet enn å “tenke over” det som har skjedd. Refleksjon fremmer vår evne til konsentrasjon og nytenkning. Alle endringsprosesser og valg starter jo med refleksjon. (Nesten alltid……)

Under presenterer jeg fem teknikker for refleksjon du kan prøve.

Egenrefleksjon

Vi kan komme langt med å reflektere på egen hånd. Den skiller seg fra “grubling” ved at den er målrettet og “positivt ladet”.
“Hva skjedde på møtet?”, “Hva var grunnen til at jeg ble taus?”, “Hva ville jeg gjort annerledes i dag?” Målet er ikke å finne rett eller galt, men å forstå bedre våre egne reaksjoner og handlinger i en konkret situasjon. Det gir større handlingsrom neste gang du er i samme situasjon. Mange kommer langt på egen hånd, andre kommer lengre i samtale og refleksjon med en eller flere personer.

Refleksjonsgrupper

Det blir mer og mer vanlig i arbeidslivet å organisere systematiske grupper for refleksjon. Fasilitator sørger for rammer, metoder og gruppeprosess. Deltakere har med egne temaer/situasjoner de ønsker å “tenke høyt rundt”. De fleste lederutviklingsprogram inkluderer refleksjonsgrupper.

Presentasjoner

Å fortelle andre om et tema, et kurs eller en bok vil skape refleksjoner rundt et konkret emne. Erfaringer fra ditt eget liv vil komme til bevisstheten. I etterkant anbefales summegrupper eller samtale i plenum for å dvele ved andres refleksjoner rundt tema.
Spørsmål kan være: “Hvilke tanker gjorde du deg under foredraget?”; “Hvilke erfaringer har du på området?”, “Hvordan kan foredraget tilføre deg noe?”.

Dialoger

Den vanligste formen for refleksjon er i dialoger med én samtalepartner. Vi setter ord på opplevelser vi har hatt og stiller spørsmål som: Hva skjedde her? Hva var grunnen til at jeg valgte som jeg gjorde? Hva er årsaken til at møtet ikke ble vellykket? Hva kunne jeg ha gjort annerledes? Hva kan jeg lære her? Gjennom refleksjon og tid til å sortere og “tenke gjennom”, finner du ofte gode svar.

Refleksjonsnotater

Mange lederutviklingskurs har obligatoriske oppgaver for deltakerne. Blant annet å skrive ned hva som ”skjedde med deg” i løpet av en dag på kurs. Spørsmål kan være: Hva kjente du gjorde mest inntrykk? Hva har beveget deg? Hva likte du ikke så godt? Hva tenker du at du ønsker å gjøre annerledes etter kurset? Refleksjon er et nødvendig verktøy om du ønsker å være aktiv i din egen utvikling og lykkes som leder. Det hever ditt presisjonsnivå og gir deg større innsikt i deg selv og de du leder. Å reflektere systematisk på jobb og i eget liv generelt, tilfører nyanser og innsikt som vil berike ditt liv som menneske.

Prøv det også!

Følg Sunn Ledelse på Facebook!